Tag Archives: ilkyokpilsung

FGMR svar den 17.01.2014

Sist ukes spørsmål med flest stemmer var fra  Mr Matt Gibb:
‘Med TKDs “Vinne med ett slag”-filosofi, hvorfor har vi ikke “ippon” (eller tilsvarende koreansk) konsept i TKD konkurransesparring?  Burde dette vært inkludert, eller kanskje en ny sparringskategori skulle vært lagt til?’

FGMR svarer som følger:
“Vi har ikke ‘ippon’- eller ‘ilkyokpilsung’-konseptet i TaeKwon-Do sparring fordi Grunnleggeren, General Choi Hong Hi introduserte sparringskonseptet for å la utøverne bruke så mange av de 100-vis av teknikkene de har lært, men i en kontrollert form for å unngå å skade alvorlig motstanderen med det herdede og utviklede menneskelige våpen.  Hans visjon var å skape en nervepirrende atmosfære i hva utøverne kunne bli motivert til å trene for å utvikle og oppgradere deres kompetanse for å vise deres evner imens tilskuerne kunne nyte prestasjonene.  Husk at dette ikke er på noen måte sammenlignbart med en reell selvforsvarssituasjon hvor seier med ett slag og å beskytte vårt eget liv er overordnet.  Grunnleggeren insisterte alltid på null-kontakt, medmindre du er i en slik situasjon hvor du må uskadeliggjøre motstanderen.  Personlig mener jeg derfor ikke at dette bør bli inkludert eller lagt til, da jeg deler og følger Grunnleggerens lære.”

FGMR svar den 03.01.2014

Sist ukes spørsmål med flest stemmer var fra Mr Stuart Anslow:
“Kast- og fallteknikker har en egen seksjon i Gen. Chois Encyclopaedia (Volum 5), men er likevel sjelden trent i mange TKD Dojang’er, i det minste som en del av vanlig trening – enkelte tror ikke engang at dette er en del av TKD i det hele tatt!  Kan du bekrefter om dette er en del av TKD og om det ikke burde vært trent på jevnlig, sammen med mønster, stegsparring etc.  Øver/øvde du regelmessig på dette, og burde de kanskje være en del av graderingspensum for å forsikre at dette blir praktisert?  Takk.”

FGMR svarer som følger:
“Grunnleggeren, General Choi Hong Hi, dekte kast og fallteknikker i korthet i leksikonet for å gi oss en grunnleggende forståelse av, og øvelse i disse teknikkene.  Til å begynne med, Taekwon-Do ble lært bort som en militær ubevepnet kamp til de væpnede styrker, politiet og spesialstyrker, som aldri visste i hvilke situasjoner eller miljø de måtte forsvare seg selv i.
Hovedoppgaven var å lære oss hvordan vi kunne utføre begge (kast og fall), trygt og effektivt for så å klare å ta seg inn og utføre motangrep så hurtig som mulig.  Så ja, det er en del av Taekwon-Do, men en veldig liten del som Grunnleggeren aldri la noe stor vekt på og absolutt aldri lært på lik linje med mønster, stegsparring etc.  Personlig så øvde jeg på dette av og til.  Men jeg vil ikke anspore dem til å bli inkludert i graderingspensumet.
Jeg vil anbefale å dekke dette emnet på et selvforsvarsseminar eller kurs, men det er viktig å forsikre seg om at du har korrekt utstyr til å utføre dette; såsom judomatter for å unngå alvorlig skade til f.eks. hodet.
Grunnleggeren fokuserte alltid på å lære oss å unngå å bli grepet eller kastet og til å holde en sikker avstand til å kunne seire med et slag ‘ilkyokpilsung.'”